orre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; orren, orrer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orren
ubestemt form flertall
orrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`r:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt orri
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
der indefra hørte han orren spille
-
her var orre opi lien
-
han bruste vel paa dig som en orre anden gangen dere var sammen
-
en orre tar til at buldre
-
jeg [hørte] orren buldret som en morgen i mai| fra artikkelen «Over grensen» (1953)