orograf
substantiv
BØYNINGen; orografen, orografer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orografen
ubestemt form flertall
orografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[orogra:´f]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
avstandsmåler som benytter instrumentets høyde over havet
som basis for målingen (særlig brukt ved kystfestninger)