orne
substantiv
BØYNINGen; ornen, orner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ornen
ubestemt form flertall
orner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`rnə]
ETYMOLOGI
dansk form orne, av gammeldansk ornæ, av uviss
opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet
hanngris
; råne
; galte
SITAT
-
som orner – naar de tykke blie … med en soe paa solbar møgdyng døse livet hen