orientalisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; orientalismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orientalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årientali´smə]
ETYMOLOGI
etter tysk Orientalismus, engelsk orientalism, avledet
av oriental med suffikset -isme; til latin orientalis, jf. orientalsk
BETYDNING OG BRUK
1
vitenskap med Orientens språk, kultur og historie som
emne
2
i vestlig kunst og litteratur
fellesbetegnelse for stereotypiske forestillinger om og fremstillinger av Orientens folk og kultur
(med bakgrunn i kolonitiden)
SITAT
-
[Perses er] en åpenbar metafor for persere, som i paradigmesettende orientalisme tilskrives de elendigste egenskaper grekerne kunne tenke seg(Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)