organiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; organikeren, organikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
organikeren
ubestemt form flertall
organikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årga:´nikər]
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
kjemiker med organisk kjemi som spesialområde
SITAT
-
det er beklageligvis åpent for misforståelser når organikere og uorganikere snakker sammen om hydrogenbindinger(ub.uib.no (Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Bergen 2003)