organgiver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd giver
BETYDNING OG BRUK
medisin
individ (ofte person som nylig er avgått ved døden) som
avgir et organ til transplantasjon
| jf. donor
SITATER
-
de fleste organgivere er blitt drept i trafikkulykker(Aftenposten 16.05.1981/21)
-
kloning av dyr, spesielt med tanke på å skape dyr som kan bli organgivere til syke mennesker(Aftenposten 27.12.1997/21)