oretre substantiv MODERAT BOKMÅLet genus nøytrum ubestemt artikkel et FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK 1 or som tre (med enkelt stamme) | jf. orebusk SITATER orretræets top (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 373) [veien var] igjengrodd med gran og furu, oretre og villtorner (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997) 2 oreved SITAT finde ut om det er sandt at [Kristi kors i Roma] er gjort av oretræ (Sigrid Undset Husfrue 46 1921)
