ordlydende
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:`rlyd(ə)nə]
ETYMOLOGI
avledet av ordlyd etter
mønster av presens partisipp
BETYDNING OG BRUK
litterært, om gjengivelse
som foretas ord for ord, ordrett
SITATER
-
da nævnte han ordlydende af bibelen …: «Men hun kom og tilbad ham, og sagde: Herre, hjælp mig!»
-
Aagot meddelte ham temmelig ordlydende hans samtale