Det Norske Akademis Ordbok

ordinær

ordinær 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLordinært
nøytrum
ordinært
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[år-dinæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ordinaire, av latin ordinarius, grunnbetydning 'som kommer i den sedvanlige orden'
BETYDNING OG BRUK
1 
sedvanlig
; alminnelig
; regulær
 | jf. ordentlig og ekstraordinær
EKSEMPEL
  • det var en helt ordinær affære
SITATER
  • priserne i de ordinære teatre … er [ikke] for hvermands pung
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 215)
  • haaret bar hun paa en meget ordinær maade strøget glat bag øret
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 200)
  • arbeidsgivere … kan spare store penger på å … la være å ansette ordinær arbeidskraft
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet 110 1994)
  • semifinalen Italia–Vest-Tyskland, 1–1 etter ordinær tid, 4–3 etter ekstraomganger
     (Anne Holt I hjertet av VM 208 1998)
2 
som ikke hever seg over gjennomsnittet
; (under) middels
; middelmådig
SITATER
  • en ganske ordinær, hverdagslig strand
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 257)
  • hun var forfængelig paa det ordinæreste kvindelige vis
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 264)
  • uf, hvor han er ordinær – han kalder min moder for mo’er
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 426)
  • nå var den blitt en hest, en vilkårlig hest som ikke var symbol på noe annet enn simpel og ordinær virilitet
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene 69 2004)
  • nasjonalhelligdommen [Nidarosdomen] skal selvsagt ikke omgjøres til en ordinær kunsthall – det er mer enn nok at Nasjonalgalleriet er blitt det
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)