Det Norske Akademis Ordbok

ordinans

ordinans 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ordinansen, ordinanser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ordinansen
ubestemt form flertall
ordinanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[år-dina´ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Ordinanz, fra middelalderlatin ordinantia 'befaling'; jf. ordinere
BETYDNING OG BRUK
historie, jus, om forhold på 1500- og 1600-tallet
 større lovbud
; lov
 | jf. kirkeordinans