ordholdenhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ordholdenheten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ordholdenheten
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være ordholden
; det å holde det man lover
SITATER
-
fyrster som ikke la synderlig vekt på ordholdenhet, men tvert imot narret folk opp i stry
-
før var ordholdenhet på begge sider [dvs. mellom kongelig person og massemediene] et ubrytelig krav