ordal
substantiv
BØYNINGet; ordalet, ordalier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ordalet
ubestemt form flertall
ordalier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[årda:´l]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin ordalium, etter gammelengelsk ordál 'dom'; jf. fransk ordalie, tysk Ordal
BETYDNING OG BRUK
SITAT
-
ordaler eller gudsdomme