Det Norske Akademis Ordbok

orangitt

orangitt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; orangitten, orangitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
orangitten
ubestemt form flertall
orangitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[oraŋgi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av orange (se oransje) med suffikset -itt; jf. engelsk orangite, tysk Orangit
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 gjennomsiktig, guloransje varietet av thoritt