optimat
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; optimaten, optimater 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
optimaten
ubestemt form flertall
optimater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åptima:´t]
ETYMOLOGI
fra latin optimas (genitiv optimatis), grunnbetydning 'den beste, de beste'; jf. tysk Optimat
BETYDNING OG BRUK
i antikkens Roma, mest i flertall
konservativ politiker som holder på senatets autoritet
og makt
SITAT
-
det gamle had mod republikkens optimater