oppvandre
verb
MODERAT BOKMÅLoppvandret, oppvandret, oppvandring 
preteritum
oppvandret
perfektum partisipp
oppvandret
verbalsubstantiv
oppvandring
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
vandre (gå eller flytte) opp (til et høyereliggende sted)
SITATER
-
til dette høie sæde opvandrede i løn … den fagre vanesøn
-
slekten Guldahl oppvandret fra Horg i Gauldalen til Bergstaden(Arbeiderbladet 23.03.1963/14 Johan Falkberget)| jf. innvandre
2
om fisk, særlig i adjektivisk partisipp
vandre opp elv
SITATER
-
oppvandrende laks
-
den oppvandrede laksen(Trønder-Avisa 01.11.2016/10)