Det Norske Akademis Ordbok

opptære

opptære 
verb
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 bruke opp
 | jf. tære
SITATER
  • [kritikken] har optæret troens rygmarv i os
     (Arne Garborg Trætte Mænd 323 1891)
  • her var mange stygge sprækker og optæret is
     (Hjalmar Johansen Selv-anden paa 86°14’ 317 1898)