Det Norske Akademis Ordbok

opptenne

opptenne 
verb
BØYNINGopptenning
ETYMOLOGI
annet ledd tenne
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 tenne opp
 | jf. opptenningsved
EKSEMPEL
  • ved til opptenning
SITATER
  • det skulle sankes never til opptenning
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
  • moren hadde gjort klart til opptenning kvelden før, med småpinner og bark, en tom dorull og sammentvinnet avispapir helt nederst
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
  • vi satt … rundt et opptent bål
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
2 
overført, særlig bibelspråk
 fremkalle, vekke (sterk følelse, lidenskap)
SITATER
  • kongens vrede … optendes
     (2 Sam 11,20; 2011: kongen farer opp i sinne)
  • hans optændte, fængelige indbildningskraft
     (Jonas Lie Gaa paa! 86 1882)
  • det var germanernes raseri som hadde opptent Jehovas vrede
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
2.1 
oppgløde
; opphisse
SITATER
  • hun optendtes av elskov til horekarlene
     (Esek 23,20; 2011: hun lengtet etter beilerne sine)
  • hendes bestefar er optændt i stor vrede
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 270)
  • hun var saare dejlig og havde slig kjærlighed til ham, og han selv var optændt
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 128 1892)