Det Norske Akademis Ordbok

opptegnelse

opptegnelse 
substantiv
BØYNINGen; opptegnelsen, opptegnelser
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opptegne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å opptegne(s)
EKSEMPEL
  • opptegnelse av folkeminner
SITAT
  • [sagaen] skylder naturligvis enkeltmand sin første optegnelse
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 141)
2 
opptegnet notis, bemerkning e.l.
; liste
SITAT
  • en opptegnelse over middagsgjester
     (Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
3 
mest i flertall
 noe som er opptegnet
; notat
EKSEMPLER
  • han fant det blant sine opptegnelser
  • sine opptegnelser fra ungdomsårene utgav han i bokform