Det Norske Akademis Ordbok

oppspørre

oppspørre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
foreldet, mest i perfektum partisipp
 få vite, få tak i ved å spørre seg for
; lete opp
SITAT
  • jeg havde så megen møje med at få hans adresse opspurgt
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 41 1890)