oppretter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppretteren, opprettere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppretteren
ubestemt form flertall
opprettere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
person som retter opp (skadet kjøretøy)
| jf. biloppretter
SITAT
-
oppretter – lakkerer søkes til vårt verksted(Glåmdalen 1970/14/14/1–2)
2
maskin brukt ved oppretting, glatting av treverk
3
person som oppretter,
grunnlegger eller har opprettet, grunnlagt noe