Det Norske Akademis Ordbok

opprørthet

opprørthet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; opprørtheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opprørtheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av opprørt med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være opprørt
SITATER
  • det var med en vis bleg oprørthed, at Sølvi Forland stod igjen paa trappen
     (Jonas Lie Faste Forland 29 1899)
  • han husket sin opprørthet når de sterke og vellykkede sto der og så på ham, den vanføre gutten
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • Evrykleia … vet [ikke] at hun ikke skal fortelle det, i sin opprørthet, til Penelope, at [Odyssevs] har kommet hjem
     (Ole Robert Sunde All verdens småting 73 1996)