opprørsleder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
leder av gruppe eller organisasjon som gjør opprør mot
et regime, en regjering e.l.
SITATER
-
de dramatiske seirene i Kaspihavet ga opprørslederen en aura som lokket til seg mange(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
[den jødiske] opprørslederen Judas Makkabeus inngikk en fredsavtale med romerne i år 161 f.Kr.(Tom Egeland Lasaruseffekten 404 2017)