Det Norske Akademis Ordbok

oppmann

oppmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Obmann 'oppmann, formann, leder; talsmann'
BETYDNING OG BRUK
1 
person som tilkalles for å avgjøre en tvist med sin stemme når motpartenes stemmetall er likt
; voldgiftsmann
SITATER
  • nogen, som kunde være opmænd og forsøke paa at faa bilagt trætten
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 41 1927)
  • jf.
     
    [han] ble ofte brukt som oppmann i skolegården
     (Johan Borgen Lillelord 223 1955)
  • [Vidkun Quislings forslag] bærer et umiskjennelig tegn på å være forfattet av en som ser på seg selv som oppmann, ikke som agent
     (Benjamin Vogt Mennesket VIDKUN og forræderen QUISLING 143 1965)
     | jf. agent
2 
idrett
 person (i avdeling av idrettsforening) som har ansvar for praktisk gjennomføring av trening og konkurranser
SITAT
  • Argentina vant verdensmesterskapet i fotball …, og generaler ble avbildet ved siden av fotballspillere og trenere og oppmenn
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)