oppmann
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Obmann 'oppmann, formann, leder; talsmann'
BETYDNING OG BRUK
1
person som tilkalles for å avgjøre en tvist med sin stemme
når motpartenes stemmetall er likt
; voldgiftsmann
SITATER
-
nogen, som kunde være opmænd og forsøke paa at faa bilagt trætten
-
jf.[han] ble ofte brukt som oppmann i skolegården
2
idrett
person (i avdeling av idrettsforening) som har ansvar
for praktisk gjennomføring av trening og konkurranser
SITAT
-
Argentina vant verdensmesterskapet i fotball …, og generaler ble avbildet ved siden av fotballspillere og trenere og oppmenn(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)