Det Norske Akademis Ordbok

oppløsthet

oppløsthet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av oppløst (perfektum partisipp av oppløse) med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 det å ha løst opp hår, klær e.l.
 | jf. oppløse
SITAT
2 
det å være preget av oppløsning
; det å være oppløst
SITAT
  • det likbleke ansiktet hadde gjennomgått forvandlingen fra oppløsthet til nesten henført anspennelse
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 24–25 1972)