Det Norske Akademis Ordbok

opplære

opplære 
verb
MODERAT BOKMÅLopplæring
verbalsubstantiv
opplæring
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også opplæring
BETYDNING OG BRUK
lære opp, utdanne, øve opp (i et visst fag, en viss ferdighet e.l.)
 | jf. lære
SITATER
  • så får jeg opdrage mig til det. Oplære mig. Opøve mig
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 186 1895)
  • de andre, der vare mindre vel oplærte fra barndommen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 210 1882)
  • odelsarvingen drog ut for at faa oplæring
     (Peter Egge Inde i Fjordene 71 1920)
  • mange fremhever det positive i at de … ble opplært til sparsomhet; sløsing hadde man ikke råd til
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • [barna] skal opplæres til å kjenne forskjell på godt og ondt
     (Tore Rem Sin egen herre 334 2009)