oppkrever
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppkreveren, oppkrevere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppkreveren
ubestemt form flertall
oppkrevere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person (især offentlig tjenestemann) som innkrever, oppkrever
noe
| jf. skatteoppkrever
SITAT
-
byenes råds- og embedsmenn [ble] innsatt som oppkrevere av disse statsinntekter