Det Norske Akademis Ordbok

oppkjør

oppkjør 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. engelsk run-up
BETYDNING OG BRUK
forberedelsestid foran en betydelig begivenhet
; oppkjøring
EKSEMPEL
  • løperne har begynt oppkjøret mot VM
SITATER
  • kampen om EF-sjelene i Ap er i gang. Oppkjøret til partiets fylkesårsmøter … er i full gang i Asker
     (VG 07.02.1992/3)
  • Ap og LO har allerede startet oppkjøret til stortingsvalget om to år
     (Stavanger Aftenblad 16.010.2003/9)
  • da unionsstriden ble skjerpet på 1890-tallet og under oppkjøret mot 1905, kunne nordmennene vise til betydelig utvikling av sitt liberale demokrati
     (Fædrelandsvennen 17.12.2005/2)