Det Norske Akademis Ordbok

opphøyethet

opphøyethet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av opphøyet med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være opphøyet
; noe som er opphøyet
SITATER
  • en viss gåtefull, skrekkblandet atmosfære, som følger med den tilbaketrukne opphøyethet, den tause, vilkårlige makt
     (Halfdan Hegtun Fra Toten og andre verdensdeler 81 1962)
  • Guds opphøyethet
     (Thorleif Boman Troslære for fritenkere 55 1963)
  • kongelig opphøydhet
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 112 2012)
  • norsk natur fremstod gjennom Dahls bilder i all sin majestetisk-romantiske opphøydhet
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 67 2018)