Det Norske Akademis Ordbok

opphisselse

opphisselse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; opphisselsen, opphisselser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opphisselsen
ubestemt form flertall
opphisselser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til opphisse, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være seksuelt opphisset
; seksuelt opphisset tilstand
EKSEMPLER
  • hun sitret av opphisselse
  • synet av den nakne kroppen fylte ham med opphisselse
SITATER
  • jeg betraktet Klara med en viss opphisselse der hun skred langs stien med hodet så yndig senket
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 10 1949)
  • skilte lår som blotter begynnende opphisselse
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
  • ansiktet hennes er rødt av opphisselse, de digre brystene dingler under blondeblusen
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • sterkere enn skammen var en underlig opphisselse
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
1.1 
det å være opprømt
SITAT
  • han hadde nu paa to turer frem og tilbake fra fjeldet gaat av sig sin første ophisselse
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 14 1923)
2 
det å være oppbrakt, sint
; sinne
 | jf. opphisset
SITATER
  • [Stockmann taler] i stigende ophidselse
     (Henrik Ibsen En folkefiende 167 1882)
  • skulde ikke jeg vite hvad fransk rødvin koster, jeg som er derfra! sier frøken d’Espard i sin ophisselse
     (Knut Hamsun Siste kapitel I 516 1923)
  • det franske hoffet kokte av opphisselse
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
3 
foreldet
 det å hisse opp
EKSEMPEL
  • journalistens opphisselse av offentligheten