Det Norske Akademis Ordbok

oppfostre

oppfostre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppfostring
verbalsubstantiv
oppfostring
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 forsørge og oppdra (et barn, særlig i foreldres sted)
; fostre opp
SITATER
  • [kongens sønner] var hos byens stormenn, som oppfostret dem
     (2 Kong 10,6)
  • det ansaaes for et venskabsbeviis, at opfostre ens barn
     (Rudolf Keyser Efterladte Skrifter II,2 9)
  • barnet blev sat til opfostring hos Peder Kantsler
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 132 1874)
  • naar du skal … opfostre børn
     (Sigrid Undset Kransen 125 1920)
2 
overført
 frembringe og utvikle
; nære
; fostre
SITAT
  • den stolte og resignerte glæde, som han hadde opfostret i alle disse aar
     (Sigrid Undset Vaaren 22 1914)