Det Norske Akademis Ordbok

oppforbakke

oppforbakke 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
bakke som fører oppover for en kjørende eller gående
 | jf. motbakke
EKSEMPEL
  • det kom en bratt oppforbakke før vi nådde toppen av fjellet
2 
adverb
SITATER
  • den ene skien var på undersiden belagt med skinn, så den ikke skulle gli tilbake oppforbakke
     (Øyvind Anker Boken om Karoline 152 1982)
  • det er like u’mulig for deg å bli nor’mal som det er for vannet å flyte oppforbakke!
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 183 1960)
  • slake svinger der terrenget enten heller nedover eller stiger oppforbakke
     (Arbeider-Avisa 1969/254/3/6)