Det Norske Akademis Ordbok

oppfatte

oppfatte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoppfatning
verbalsubstantiv
oppfatning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk auffassen, grunnbetydning 'fange opp, gripe'; se også oppfatning, oppfattelse
BETYDNING OG BRUK
1 
høre (eller se) og forstå
SITATER
  • han brukte sin hørsel av al evne, kunde allikevel bare opfatte brudstykker
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 340)
  • klart oppfattede sansninger og forestillinger
     (Harald Schjelderup Innføring i psykologi 140 1957)
  • når arbeideren ser på direktøren oppfatter han spontant at de tilhører hver sin klasse
     (Dag Solstad Roman 1987 226 1987)
  • jeg oppfattet en adresse, et telefonnummer
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
2 
tolke
; forstå (på en bestemt måte)
SITATER
  • [sangerinnen var] sikker, musikfast … med et dramatisk, i regelen vel opfattet foredrag
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 120)
  • jeg har affattet en kort redegjørelse for sagforholdet, således, som det fra et nøkternt synspunkt bør opfattes
     (Henrik Ibsen En folkefiende 118 1882)
  • slik hadde hun opfattet ham –!
     (Bernt Lie Mot Overmagt 106 1907)
  • Gustav opfattet sig i urokkelig alvor som Elviras festemann
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 16 1931)
  • hun viste oss hvordan Mimi opfattes og spilles i Italia
     (Nationen 1933/166/4/1)
  • men en tannpastatube hvis ytre fasade er vansiret av dens innhold, det er noe annet. Det oppfattes umiddelbart som det det er: Et tegn
     (Dag Solstad Roman 1987 193 1987)
  • han var redd at Peter ville oppfatte det som om han presset ham
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 102 1992)