Det Norske Akademis Ordbok

oppdretter

oppdretter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oppdretteren, oppdrettere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppdretteren
ubestemt form flertall
oppdrettere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av oppdrette med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som oppdretter, har til yrke å oppdrette husdyr
SITAT
  • levere hunden tilbake til oppdretteren
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
person, firma som oppdretter fisk og/eller skalldyr i større damanlegg
SITATER
  • flere veletablerte norske oppdrettere har begynt å vurdere overgang til landbasert oppdrett for laks seriøst
     (Bergens Tidende 1987/71/66/5)
  • oppdretterne er bønder, ikke forretningsfolk
     (Roy Jacobsen Seierherrene 588 1991)