Det Norske Akademis Ordbok

opal

opal 
substantiv
BØYNINGen; opalen, opaler
UTTALE[opa:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin opalus, fra gresk opallios, fra sanskrit 'juvel, sten'
BETYDNING OG BRUK
mineralogi
 amorft mineral (mineraloid) som består av silisiumdioksid med varierende innhold av vann (vanligvis 4–9 %)
 | jf. edelopal
SITATER
  • hin skønne opal
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 153)
  • den ulykkesbringende opal
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 142 1923)
  • hun hadde en stor opal hun gjerne vile ha slipt og festet på et kors
     (Yngvar Hauge Falskmyntneren 17 1975)
  • et smykke … med en liten, regnbuefarget opal hengende nederst
     (Hilde Hagerup Lysthuset LBK 2005)