onomastikon
substantiv
BØYNINGet; onomastikonet, onomastika 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
onomastikonet
ubestemt form flertall
onomastika
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[onoma´stikån]
ETYMOLOGI
fra gresk onomastikon (biblion) '(bok som inneholder) navnefortegnelse, ordfortegnelse', med nøytrum av adjektivet onomastikos, til onoma (genitiv onomatos) 'navn'
BETYDNING OG BRUK
1
i klassisk gresk og latinsk litteratur
navnefortegnelse
; ordfortegnelse
SITAT
-
Eucebius … skrev den første kirkehistorie og Onomastikon(Vårt land 02.11.1970/5)