oneliner
substantiv
BØYNINGen; onelineren, onelinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
onelineren
ubestemt form flertall
onelinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vå´nlainər]
ETYMOLOGI
fra engelsk one-liner 'kjapp, vittig bemerkning', grunnbetydning 'ytring som består av én linje'
BETYDNING OG BRUK
kort, velformet bemerkning eller morsomhet
; énlinjer
SITATER
-
[NN] henvender … seg stort sett til seg selv … og smeller fra seg en utydelig oneliner før han selvtilfreds lener seg tilbake i stolen(VG 11.02.2000)
-
det å kunne komme med en replikk som satt, en replikk som ville [bli] husket og gjenfortalt i lange tider, en såkalt oneliner, det var stort!(Dagsavisen 05.10.2002/20)
-
neste «oneliner» fra Sponheim kom mens Olaf Thommessen balte med spørsmål om han vil kjempe for å bli nominert øverst på Venstres liste(Dagens Næringsliv 24.06.2004/15)