one
substantiv
BØYNINGen; onen, oner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
onen
ubestemt form flertall
oner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:`nə]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt ån (femininum), åne (maskulinum)'lite åker- eller engsykke som en person skal slå, del del av teigen
som en slåttekar slår etter hvert som han går fremover'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
lite stykke, teig av skog, åker eller eng
SITAT
-
[de trengte] sig ind paa Ivers one og gav sig til at hugge de peneste trær der(Kristian Østberg (redaktør) Svartboka 127 1925)