one
substantiv
BØYNINGen; onen / ona, oner, onene 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
onen / ona
ubestemt form flertall
oner
bestemt form flertall
onene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:`nə]
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt ån (femininum), åne (maskulinum) 'lite åker- eller engstykke som en person skal slå, del av teigen
som en slåttekar slår etter hvert som han går fremover'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
lite stykke, teig av skog, åker eller eng
SITAT
-
[de trengte] sig ind paa Ivers one og gav sig til at hugge de peneste trær der(Kristian Østberg (redaktør) Svartboka 127 1925)