Det Norske Akademis Ordbok

omveltning

omveltning 
substantiv
BØYNINGen; omveltningen, omveltninger
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til omvelte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
dyptgripende forandring
; omstyrtning
 | jf. revolusjon
EKSEMPEL
  • omveltning av en samfunnsinstitusjon, et politisk styre
SITATER
  • omvæltningens stund er nær!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 173)
  • et helt omvæltningens jordskjælv er gaat over alle forholde
     (Jonas Lie Faste Forland 44 1899)
  • jeg har læst om den store omvæltning i Hannover
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 74 1913)
  • i det første aar av fængselstiden er der intet som tyder paa at en omvæltning er igjære
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 79 1923)
     | om dikterens katolisisme
  • etterkrigstida har vært preget av større omveltninger enn noen annen periode i menneskehetens historie
     (Dagbladet 1969/42/3/1)
  • hver time på dagen, ja på døgnet, skulle jeg målbevisst arbeide for å berede grunnen for den endelige omveltning
     (Dag Solstad Roman 1987 243 1987)
  • omveltningen han den siste uken hadde vært vitne til
     (Liv Køltzow Verden forsvinner 199 1997)
  • store politiske omveltninger som følge av Aleksander den stores … erobringer
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)