omkringvandrende - Det Norske Akademis ordbok

omkringvandrende

adjektiv

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

annet ledd presens partisipp av vandre

BETYDNING OG BRUK

som vandrer omkring

; omvandrende

SITATER

de omkringvandrende opsynsbetjente

(Ludvig Daae Politiske dagbøker og minner III. 1882–1888 264 1945)
et omkringvandrende nedbrent Kartago av en pike

(Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 82 1957)

Siter denne ordartikkelen