omittere verb MODERAT BOKMÅLomitterte, omittert, omittering preteritum omitterte perfektum partisipp omittert verbalsubstantiv omittering FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[omite:´rə] ETYMOLOGI fra latin omittere 'slippe; holde opp med; forsømme' BETYDNING OG BRUK jus, sjelden unnlate ; forsømme