Det Norske Akademis Ordbok

omgivelse

omgivelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; omgivelsen, omgivelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omgivelsen
ubestemt form flertall
omgivelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åmji:´v(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til omgive (eldre form av omgi), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
især i flertall
 noe(n) som omgir noe(n)
; det som befinner seg omkring
EKSEMPLER
  • byens omgivelser
  • i slottets nærmeste omgivelse
SITATER
  • omgivelserne modtager kun et mat lys fra snéen
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 206 1896)
  • hans omgivelser [hadde ikke] heftet sig ved, at han en stund havde været helt taus
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 207)
  • hun er den troeste af alle mine omgivelser
     (Lys og Skygge 1908/nr. 8/21 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «I sidste Øieblik»
  • snøen hadde tint og omgivelsene begynte å bli grønne
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
  • hytta som Halvdan hadde leid til oss i landlige omgivelser i Nittedal
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • klageren blir en pest og plage både for omgivelsene og for seg selv
     (Siri Spillum Bryt mønstre LBK 2010)