omertà
substantiv
BØYNINGen; omertàen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omertàen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åmerta:´]
ETYMOLOGI
fra italiensk omertà, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
uskreven lov for kriminell virksomhet, opprinnelig og
især for mafia eller camorra i Sør-Italia, som går ut på at man
ikke skal melde ifra til myndighetene om kriminelle handlinger som
man kjenner til
SITATER
-
den grusomme hevnen som venter en som har brutt omerta – mafiaens taushetsed(Aftenposten 26.03.1986/24)
-
den eneste loven som respekteres … er omertaen(A-magasinet 03.10.2008/26)
-
kunne ikke en gang verdensmesteren løsrive seg fra sykkelsportens omertà?(Fædrelandsvennen 23.10.2014/22)| fortelle om doping i sykkelsporten