Det Norske Akademis Ordbok

omdannelse

omdannelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; omdannelsen, omdannelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omdannelsen
ubestemt form flertall
omdannelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til omdanne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
vesentlig forandring av noe, f.eks. stoff, institusjon, kulturuttrykk
; det å omdanne (utforme på en ny måte)
; omforming
SITATER
  • de vulkanske dannelser og omdannelser
     (Theodor Kjerulf Stenriget og Fjeldlæren 111 1865)
  • det [blir] mer riktig å kalle den en omdannelse enn en ny regjeringsdannelse
     (Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)
  • 1800-tallets omdannelse av «Jotun-fjeldene» til «Jotunheimen» var uttrykk for transformasjonen av en tidligere gyselig natur til et hjemlig landskap
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 111 2018)
  • omdannelse og utskillelse (metabolisme og eliminasjon)
     (Hallvard J. Fossheim et al. (red.) Barn i forskning 15 2013)
     | jf. metabolisme