Det Norske Akademis Ordbok

ombøye

ombøye 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLombøyning
verbalsubstantiv
ombøyning
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært, mest i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 bøye omkring, rundt
EKSEMPEL
  • en plate med ombøyd kant
SITAT
  • overført
     
    hvor historieforskningens Jesus ble utslagsgivende for teologi og forkynnelse, så [Karl] Barth en innskrenkning og ombøyning av evangeliet
     (Jacob Jervell Den historiske Jesus 90 1962)