ombestemmelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ombestemmelsen, ombestemmelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ombestemmelsen
ubestemt form flertall
ombestemmelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ombestemme, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
sjelden
det å ombestemme seg
SITATER
-
Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 189
-
i løpet av det siste døgn … hadde han ombestemt seg gang efter gang, og sammen med hver ombestemmelse kom der krampetilstander og gråte-anfall