Det Norske Akademis Ordbok

omarme

omarme 
verb
Informasjon
BØYNINGomarmet, omarmet, omarming
preteritum
omarmet
perfektum partisipp
omarmet
verbalsubstantiv
omarming
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk umarmen
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært eller spøkefullt
 slå armene om
; omfavne
SITATER
  • omarmet af Ole sang hun
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 33)
  • [han] omarmer hendes ben
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 123 1915)
  • den dag jeg, jovialt omarmet, med blid vold blev ført indenfor og trykket ned i en dyp skindstol
     (Cora Sandel En blå sofa 100 1927)
  • med et uventet grep omarmet det store mannfolk Espen, og begynte å føle på ham
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 68 1931)
2 
overført
 strekke seg rundt
; omslutte
SITAT