Det Norske Akademis Ordbok

oldtimer

oldtimer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; oldtimeren, oldtimere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oldtimeren
ubestemt form flertall
oldtimere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´l:taimər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk old-timer, trolig avledet av adjektivet old-time 'som tilhører gamle dager'
BETYDNING OG BRUK
veteran
; gammelkar
SITATER
  • en oldtimer som likesom kjenner seg ansvarlig
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 150 1949)
  • nå kan oldtimerne snart pakke sammen for godt
     (Hans Børli Med øks og lyre 138 1988)
  • han er en av de få oldtimerne som ennå holder ut jaget og peset
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 160 2001)
  • de hadde stifter et kongerike med sin egen fyrste, oldtimeren kong Dane
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 70 1931)