oldenborger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oldenborgeren, oldenborgere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oldenborgeren
ubestemt form flertall
oldenborgere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´ld(ə)nbårgər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
medlem av fyrstehuset Oldenborg (som nedstammer fra grevene
av Oldenburg i Niedersachsen), særlig medlem av den danske kongeslekten
fra Christian I (som regjerte fra 1448) til og med Frederik VII (som
regjerte til 1863)
SITAT
-
den gamle oldenborger gjør visstnok store øine, når han nu ser bilene parkere rundt ham på hans gamle torv, mens chaufførene slår en prat av på hans støttes sokkel(A-magasinet 25.10.1930/12 Jens Ludvig Gerner)| om statuen av Frederik II i Fredrikstad