oktett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oktetten, oktetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oktetten
ubestemt form flertall
oktetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åkte´t:]
ETYMOLOGI
trolig via tysk Oktett, fra italiensk ottetto, avledet
av otto 'åtte', av latin octo 'åtte'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
komposisjon for åtte instrumenter
SITATER
-
i Madrid … er nu [Johan Svendsens] octet antaget til opførelse(Dagbladet 14.03.1884/2/2)
-
serenaden var opprinnelig en nonett eller oktett for blåsere, men ble i desember 1858 omarbeidet til stort orkester(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2
musikk
ensemble på åtte
| jf. dobbeltkvartett
SITAT
-
[gruppen] ble en «amputert oktett» fordi Rowland og Gram Paulsen var opptatt i Book’ns revy