Det Norske Akademis Ordbok

oksymoron

oksymoron 
substantiv
BØYNINGet; oksymoronet, oksymoroner
UTTALE[åksy:´morån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk oxymoron, sammensatt av oxys 'skarp, sur, syreholdig' (jf. oksy-) og en substantivering i nøytrum av adjektivet moros 'dum'
BETYDNING OG BRUK
retorikk
 stilistisk figur som består i en forbindelse av to (tilsynelatende) selvmotsigende eller uforenlige begreper eller uttrykk
EKSEMPEL
  • levende steiner, talende taushet, øredøvende stillhet, vis dåre er oksymoroner
SITATER
  • [Jean Jaques Rousseaus uttrykk] «Le bon sauvage» [dvs. «den edle ville»] var et oksymoron som ga uttrykk for andre idealer enn dem som tiden i det store og hele hyllet
     (Paulus Svendsen Gullalderdrøm og utviklingstro 184 1940)
  • i maskulinum
     
    en oxymoron er en sterktvirkende semantisk figur, fordi den forener to komponenter som logisk synes å måtte utelukke hverandre
     (Helge Nordahl Retorikk 76 1994)
  • i maskulinum
     
    at akkurat dette diktet er dårlig, beviser ikke at politisk lyrikk er en oxymoron
     (Henning Hagerup Vinternotater 182 1998)